Forsker ser store gevinster med digitalt tilsyn i hjemmetjenesten

Til tross for dokumenterte gevinster er passiv sensorteknologi og digitalt tilsyn lite brukt i hjemmetjenesten. Forskeren Nathalie Puaschitz (bildet) mener skepsis og manglende kunnskap kan stå i veien for en velprøvd løsning som både sparer ressurser og øker livskvaliteten til de som mottar omsorg hjemme og deres pårørende.

– De demografiske utfordringene helse- og omsorgssektoren står overfor med flere eldre og personer med demens, samt mangel på helsepersonell, gjør at stadig flere må motta omsorgstjenester hjemme. Her kan velferdsteknologi spille en viktig rolle. Hvis det brukes på riktig måte, har jeg stor tro på at passiv sensorteknologi og digitalt tilsyn kan være en del av løsningen på bemanningskrisen i helseomsorgen, sier Nathalie Puaschitz.

Puaschitz (bildet) er førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie ved VID vitenskapelige høgskole i Bergen. Der forsker hun på demensomsorg og underviser sykepleierstudenter i blant annet moderne velferdsteknologi. Hun er sykepleier med mastergrad og PhD i human ernæring, og postdoktor i demensomsorg og velferdsteknologi i hjemmetjenesten.

Klikk her for å melde deg på webinaret «Digitalt tilsyn i hjemmetjenesten» 26.11, der Puaschitz deltar

Kan bo hjemme lenger

Digitalt tilsyn og bruk av passiv sensorteknologi, teknologi som oppdager hendelser uten at brukeren selv må aktivere den, er både velprøvd og utbredt på sykehjem i Norge. Gevinstene, og ikke minst gevinstpotensialet, er godt dokumentert – blant annet i «FoU-rapport nr. 244004» fra KS og «Gevinstanalyse av helseteknologi» fra Menon Economics for Innovasjon Norge. Men passiv sensorteknologi og digitalt tilsyn er ikke like utbredt i hjemmetjenesten. Dette til tross for at flere kommuner, som Ringerike, Trysil og Bergen, opplever store gevinster med digitalt tilsyn i private hjem.

Nathalie Puaschitz var prosjektleder for pilotstudien DIGISAFE i 2024 – en studie som undersøkte effekten av passiv, videobasert sensorteknologi (RoomMate) for fallforebygging og -deteksjon hos hjemmeboende personer med kognitiv svikt. Mange av Puaschitz’ refleksjoner er bygget på denne studien.

En av konklusjonene i DIGISAFE-studien var at denne teknologien kan være et godt alternativ til aktive teknologiløsninger og bidra til at personer med kognitiv svikt kan bo trygt hjemme lenger.

Bildet: Puaschitz presenterer DIGISAFE-studien på et EU-nettverksmøte i Barcelona.

Størst gevinst for pårørende

Nathalie Puaschitz trekker frem flere fordeler av digitalt tilsyn i hjemmetjenesten, både for helsepersonell, de som mottar omsorg hjemme og deres pårørende.

– Passiv sensorteknologi og digitalt tilsyn gir mange gevinster, blant annet at helsepersonell kan være mer effektive og yte omsorgstjenester der behovet er størst. Særlig om natten er digitalt tilsyn tilstrekkelig for mange hjemmeboende, så kan hjemmetjenesten unngå unødvendig kjøring og bruke ressursene der de trengs. Dessuten slipper de hjemmeboende rutinemessig å bli forstyrret om natten uten at det er behov, sier Puaschitz.

Et av de mest interessante funnene i DIGISAFE-studien, var at de pårørende opplevde størst gevinst av passiv sensorteknologi.

– De pårørende følte seg trygge på at deres kjære ble godt ivaretatt og kunne senke skuldrene. De beskrev teknologien som både betryggende og avlastende. Dette er en svært viktig gevinst for samfunnet, for pårørende kommer til å få en stadig mer sentral rolle i hjemmebaserte omsorgstjenester fremover. Pårørendeinvolvering kan også bidra til å senke terskelen for kommunene til å investere i velferdsteknologi, sier Puaschitz.

Må bruke teknologien riktig

Nathalie Puaschitz fremhever viktigheten av at teknologien brukes på riktig måte, ellers vil det i verste fall øke ressursbruken og kostnadene i stedet for å redusere dem.

– For at passiv sensorteknologi og digitalt tilsyn skal fungere i hjemmetjenesten, forutsettes nøye kartlegging av beboere og tilpasning av teknologien, slik at man unngår falske alarmer, unødvendige utrykninger og alarmtretthet, understreker hun.

Hun legger også vekt på at man må innføre en ny arbeidsfordeling og omstrukturere bemanningen, slik at flere helseansatte er dedikert til å håndtere varslene.

– Det sikrer presis og solid alarmhåndtering og -prioritering, slik at man ikke får flere og unødvendige utrykninger til de hjemmeboende. Dessuten må det satses på opplæring av superbrukere som føler seg trygge på teknologien og kan bidra ved tekniske utfordringer, sier hun.

Kunnskap og opplæring er viktig

Nathalie Puaschitz trekker også frem viktigheten av at helsepersonell får tilstrekkelig kunnskap om og opplæring i moderne velferdsteknologi. Hun ser dette som en viktig oppgave i sin egen undervisning av sykepleiestudenter.

– Med den digitale transformasjonen helse- og omsorgssektoren er inne i, er det viktigere enn noen gang med kunnskap og opplæring. Uten tilstrekkelig kunnskap blir det vanskelig å gi gode anbefalinger for hva som er riktig for pasienter og beboere, sier hun.

Hun mener det er svært viktig at sykehusansatte også må ha kunnskap om passiv sensorteknologi, fordi i mange tilfeller er det de som skal gi anbefalinger for pasientens vei videre etter behandling på sykehus.

– Mange pasienter blir sendt rett fra sykehus til sykehjem. Med tilstrekkelig kunnskap om passiv sensorteknologi i private hjem, kunne flere mottatt omsorgstjenester hjemme i stedet. Dette kan oppleves som positivt for både pasienten selv og deres pårørende, med en mulig samfunnsøkonomisk gevinst, sier Puaschitz.

Hun understreker at pårørende har mye makt i slike situasjoner.

– Pårørende er ofte positive til teknologi som fører til at deres kjære kan bo hjemme lenger. Får man de pårørende med laget, er det lettere å overbevise både kommunen og pasienten om teknologiens fordeler.

Stort potensial i private hjem

Puaschitz’ peker på at hovedårsakene til at mange kommuner i Norge ikke har tatt i bruk passiv sensorteknologi i hjemmetjenesten, er at ikke alle ansatte vet at teknologien er tilgjengelig i kommunen og/eller at de ikke føler seg trygge nok på teknologien.

– I hjemmetjenesten i Norge benyttes mye trygghetsalarmer med lokaliseringsteknologi og overraskende lite sensorteknologi. Vår studie fra 2023 viser at trygghetsalarmer kan gi falsk trygghet for de med kognitiv svikt, og at det derfor ligger et stort og uforløst potensial i passiv sensorteknologi i private hjem. Norske kommuner har så langt ikke utnyttet denne teknologien godt nok, sier hun.

Puaschitz’ forteller at mange kommuner også synes det er vanskelig å finne ressurser til å etablere/implementere moderne velferdsteknologi, også passiv sensorteknologi, selv om det potensielt kan gi gevinster over tid. Hun tror det er flere, sammensatte årsaker til dette, blant annet mangel på kunnskap, teknologiskepsis og usikkerhet rundt ressursbruk og hvordan teknologien skal driftes i hverdagen.

– Jeg erfarer at mange som jobber direkte med mennesker som mottar omsorg, som sykepleiere og helsefagarbeidere, er positive til passiv sensorteknologi – også i hjemmetjenesten. Det er ofte kommuneledelsen som er skeptiske og passive, mye på grunn av investeringskostnadene. Derfor er det viktig at vi jobber med gevinstanalyser og forskningsstudier som kan bidra inn i beslutningsgrunnlaget. Samtidig må aktørene fortsette å utvikle teknologien til å være tilpasset private hjem, blant annet med fokus på brukervennlighet, design og pris, sier hun.

Les mer: 10 utfordringer i hjemmetjenesten velferdsteknologi kan løse

Ny studie om passiv sensorteknologi

Nathalie Puaschitz leder for øvrig PASHJEM-studien, som det er søkt offentlige midler til å gjennomføre med oppstart i Q2 i 2026. Studien handler om implementering og evaluering av effekten av passiv multisensor-teknologi (RoomMate) hos hjemmeboende personer med kognitiv svikt, omsorgspersoner og kommunale hjemmehjelpsarbeidere.

– Prosjektets hovedmål er å vurdere bærekraften til passiv multisensor-teknologi for å støtte hjemmeboende personer med kognitiv svikt, samtidig som kommunal ressursbruk reduseres og ytterligere belastning på omsorgspersoner forhindres, avslutter Puaschitz.