<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1347482559165034&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Skip to content

Derfor gir helhetlig velferdsteknologi på sykehjem best effekt


Glenn Ø. Støldal

Communication Manager

Published

10 mars 2026

Last updated:

10 mars 2026
Helsepersonell som hjelper beboer på sykehjem

Erfaring viser at velferdsteknologi gir best effekt og størst gevinster på sykehjem når den er helhetlig innført og integrert i ordinær drift, særlig innen digitalt tilsyn. Denne artikkelen forklarer hvorfor.

Begrepet «fullbestykning» brukes ofte for å beskrive sykehjem der alle rom eller avdelinger er utstyrt med velferdsteknologi. I praksis handler dette mindre om hvor mye teknologi som er installert, og mer om hvordan løsningene brukes sammen. Helhetlig velferdsteknologi innebærer at digitalt tilsyn, sensorer, responstjenester, dokumentasjon og arbeidsprosesser er planlagt som én samlet tjeneste.

Kjetil Moberg, Senior Advisor i Sensio– Mange kommuner starter med pilotprosjekter eller enkeltanskaffelser: noen sensorer på natt, kameratilsyn på utvalgte rom, eller en begrenset kobling til responssenter. Slike tiltak kan gi nyttig erfaring, men det gir sjelden varige gevinster dersom dette gjøres delvis og ikke inngår i en overordnet plan for drift og tjenesteutvikling, sier Senior Advisor Kjetil Moberg i Sensio (bilde).

 

Litt teknologi er ikke nok

Fragmentert innføring av velferdsteknologi gir ofte lavere effekt og mindre gevinster enn forventet. Typiske utfordringer ved delvis innføring er:

 

  • Uklare arbeidsprosesser: Varsler og hendelser håndteres ulikt fra vakt til vakt dersom rutiner og ansvar ikke er tydelig definert. Dette øker risikoen for feil og kan føre til forsinkelser eller manglende tiltak.

  • Manglende sammenheng i informasjon: Data fra sensorer og digitalt tilsyn som ikke integreres i pasientjournal eller arbeidslister, brukes sjelden til å følge utvikling over tid eller til å prioritere innsatsen.

  • Begrenset effekt og risiko for falsk trygghet: Teknologi som brukes isolert kan gi inntrykk av trygghet uten at risikoen faktisk reduseres. Hvis det ikke finnes faste oppfølgingsrutiner eller koordinert responstjeneste, blir den reelle beskyttelsen for de som mottar omsorg begrenset.

     

  • Fragmentert gevinstrealisering: Når teknologien ikke inngår som del av helhetlig drift, reduseres både faglig gevinst og ressursbesparelser. Enkeltstående tiltak eller pilotprosjekter viser sjelden full effekt.

– Erfaringer fra kommuner viser at manglende helhet kan føre til svikt: uklare vurderinger, mangelfull dokumentasjon eller teknologi uten definert ansvar. Dette understreker behovet for planlegging, standardisering og kontinuerlig oppfølging, sier Kjetil Moberg i Sensio.

 

Gevinster ved helhetlig velferdsteknologi

Når velferdsteknologi innføres som en helhetlig løsning, gir det mer enn bare bedre teknisk funksjonalitet. Erfaring viser at integrerte systemer gir konkrete gevinster for pasienter, beboere, ansatte og ledelse, både i form av pasientsikkerhet, ressursutnyttelse og arbeidsmiljø. 3 gevinster ved helhetlig velferdsteknologi:

 

  • Økt pasientsikkerhet: Når data fra sensorer og tilsyn ses i sammenheng over tid, blir det mulig å oppdage endringer tidlig. Dette gir grunnlag for tidlig forebygging, raskere tiltak og mer presise vurderinger. Her bidrar e-helseløsningen Sensio Insight til at pasienter i eldreomsorgen får enda bedre og tryggere omsorg.
  • Bedre ressursutnyttelse: Helhetlige løsninger reduserer unødvendige tilsyn, dobbeltarbeid og tilfeldige utrykninger. For mange sykehjem gir dette bedre bemanningsutnyttelse, særlig på natt, uten at kvaliteten på tjenesten svekkes.
  • Mer forutsigbar arbeidshverdag: Klare rutiner, færre avbrytelser og bedre oversikt gir økt trygghet for ansatte. Når teknologien støtter arbeidsprosessene, bidrar den også til et mer forutsigbart og trygt arbeidsmiljø.

 

Dokumentert gevinst fra digitalt tilsyn

FoU-rapporten «Gir helseteknologi forventede gevinster?» (2025) anslår at digitalt tilsyn i norske kommuner gir årlige besparelser på 1,1 milliarder kroner, gjennom redusert tid på rutinetilsyn og frigjorte årsverk. Gevinstene handler ikke bare om kostnader: digitalt tilsyn gjør oppfølging mer målrettet, reduserer unødvendige forstyrrelser for pasienter/beboere og gir ansatte et mer forutsigbart og trygt arbeidsmiljø.

– Rapporten peker også på at gevinstpotensialet er betydelig større dersom løsningen tas i bruk bredere og integreres helhetlig i tjenestene – både på sykehjem og i hjemmetjenesten, sier Moberg i Sensio.

Digitalt tilsyn på sykehjem

Kundehistorie: Digitalt tilsyn gir større trygghet og enklere arbeidshverdag på Hurum

 

3 tips til å lykkes

Her er 3 tips til hvordan man lykkes med helhetlig innføring av velferdsteknologi:

  1. Ledelsesforankring.
Ledelsesforankring er avgjørende. Teknologien må være en del av kommunens langsiktige strategi for helse- og omsorgstjenestene – ikke et isolert prosjekt.
  1. Utvikle arbeidsprosesser og opplæring parallelt med teknologien.

Ansatte må vite hvordan digitalt tilsyn skal brukes, vurderes og dokumenteres i praksis.

  1. Integrasjon mellom systemer.

Integrasjon mellom systemer er en forutsetning for gevinst. Når sensorer, plattformer, responstjenester og pasientjournal spiller sammen, blir teknologien et beslutningsstøtteverktøy – ikke bare en varslingskanal.

 

Oppsummering

Velferdsteknologi har stort potensial i sykehjem, men gevinstene realiseres først når teknologien er helhetlig innført og integrert i drift. Digitalt tilsyn fungerer best når det er en del av en sammenhengende tjeneste – ikke et tillegg ved siden av.

For kommunale ledere handler dette om å tenke helhetlig fra start: fra teknologi til tjeneste, fra pilot til drift. Da blir velferdsteknologi et reelt bidrag til bedre pasientsikkerhet, mer effektiv ressursbruk og en mer bærekraftig omsorgstjeneste.

Book gevinst møte nettside