10 utfordringer i hjemmetjenesten velferdsteknologi kan løse

Stadig flere eldre og personer med demens mottar omsorg hjemme, og med knappe ressurser møter hjemmetjenesten i kommunene mange utfordringer. I denne artikkelen ser vi på 10 av de største utfordringene – og hvordan velferdsteknologi kan bidra til å løse dem.

Helse- og omsorgstjenesten i Norge står overfor store utfordringer i årene som kommer. Antallet eldre og demenssyke øker raskt, og det er vanskelig å rekruttere nok kvalifisert helsepersonell. Mange kommuner opplever også stramme økonomiske rammer og er nødt til å vedta tøffe prioriteringer. Stadig flere eldre og personer med demens må bo hjemme lenger og motta omsorgstjenester i egen bolig, fordi kapasiteten på sykehjem ikke vil være tilstrekkelig til å møte behovet.

For å møte denne utviklingen er det bred enighet i helsesektoren om at velferdsteknologi og digitale arbeidsmetoder er avgjørende. Innføring av slike løsninger ses på som en nøkkel til å håndtere bemanningskrisen, samtidig som kvaliteten på tjenestene ivaretas og det gir økonomiske gevinster.

Her ser vi nærmere på 10 sentrale utfordringer i hjemmetjenesten, og hvordan velferdsteknologi kan være en nøkkel til å løse disse utfordringene.

1. Økende eldre befolkning.

Antall eldre i Norge er økende og kommer til å øke kraftig i tiden fremover. Det vil ikke være nok sykehjemsplasser til å håndtere antall eldre med omsorgsbehov. Derfor må flere bo hjemme lenger og motta omsorgstjenester i egen bolig.

2. Stadig flere demenssyke.

Antall personer med demens i Norge vil nesten dobles frem mot 2050. Det gir økt behov for tilsyn og oppfølging, både på dag- og nattestid, spesielt for de som mottar omsorgstjenester hjemme.

3. Mangel på helsepersonell.

Mangel på kvalifisert helsepersonell er en av de største utfordringene i helse- og omsorgssektoren. Norge kommer til å ha behov for over 100.000 sykepleierårsverk i 2040, og ifølge prognosene vil vi i 2035 mangle 28.000 sykepleiere og 18.000 helsefagarbeidere. Mange kommuner opplever allerede at det er krevende å rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell, særlig i hjemmetjenesten.

Oppsummering punkt 1-3

Digitale løsninger som sensorer, digitalt tilsyn, trygghetsalarmer og smarte hjelpemidler kan spille en avgjørende rolle i å møte utfordringene med flere eldre og demenssyke og mangel på kvalifisert helsepersonell. Med riktig bruk av velferdsteknologi kan eldre og personer med demens oppleve større grad av trygghet, mestring og selvstendighet, samtidig som behovet for fysisk oppfølging reduseres. Teknologien gir helse- og omsorgstjenesten effektive verktøy for bedre ressursutnyttelse, slik at ansatte kan prioritere oppgaver som krever menneskelig kontakt og faglig vurdering. På denne måten bidrar velferdsteknologi til å sikre bærekraftige, trygge og mer effektive omsorgstjenester i årene som kommer.

4. Høyt arbeidspress.

Arbeidshverdagen i hjemmetjenesten er preget av høyt tempo, fysisk krevende oppgaver og tidspress. Det gir ofte stress og slitasje. Mange ansatte føler at de ikke har nok tid til å gjøre jobben skikkelig – eller til å være til stede for hver enkelt beboer. Bedre planleggingsverktøy, automatiserte varslinger og smartere arbeidsprosesser kan frigjøre tid og ressurser og bidra til et bedre og mer bærekraftig arbeidsmiljø.

5. Fall og ulykker hos hjemmeboende.

Fall er en av de største risikoene for eldre som bor hjemme. Konsekvensene kan være alvorlige, både fysisk og psykisk. I verste fall ender det med innleggelse på sykehus eller flytting til institusjon. Med sensorteknologi og digitalt tilsyn kan slike hendelser oppdages raskt, slik at den hjemmeboende får hjelp i tide og unngår unødvendige komplikasjoner. Med nyere teknologi, som e-helseløsningen Sensio Insight, kan man også tidlig identifisere endringer og avdekke risiko for å handle raskt og ofte i forkant.

6. Stram økonomi i kommunene.

Mange norske kommuner har økonomiske utfordringer, særlig på grunn av økende utgifter til helse og omsorg, og må kutte i tjenestetilbudet for å få budsjettene til å gå opp. Det er dokumentert at innføring av helseteknologi gir store gevinster i norske kommuner, både kvalitetsgevinster, tidsgevinster og økonomiske gevinster. Ifølge en rapport utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra KS gjelder dette særlig digitalt tilsyn og elektronisk medisineringsstøtte. Rapporten viser også at gevinstpotensialet er vesentlig større, særlig i hjemmetjenesten.

Kundehistorie: RoomMate i hjemmetjenesten gir Ringerike mange gevinster

7. Nattarbeid og ressurskrevende tilsyn.

Tradisjonelle nattilsyn skjer ofte rutinemessig. Ansatte må inn til hjemmeboende selv om det ikke er behov for hjelp. Det er både ressurskrevende og kan forstyrre nattesøvnen. Med digitalt tilsyn om natten kan helsepersonell følge med på og ivareta både helsen og sikkerheten til hjemmeboende uten å være fysisk til stede. Ved hjelp av avanserte sensorer og smarte varsler kan personalet oppdage og reagere på situasjoner som fall, uvanlige bevegelsesmønstre og uro – og rykke ut bare når det er nødvendig. Det gir roligere netter for de hjemmeboende og gjør at de ansatte kan får mer tid til omsorg der det er behov.

8. Uro og bekymring hos pårørende

Pårørende har en viktig rolle i helse- og eldreomsorgen, men mange opplever uro og usikkerhet når de ikke vet hvordan deres kjære har det hjemme. Det kan være ektefeller som er på jobb, eller barn som bor et annet sted. Det finnes flere velferdsteknologiske løsninger som bidrar til at pårørende har bedre oversikt over sine kjære og føler seg trygge på at hjelp er tilgjengelig når det trengs. Ett eksempel er trygghetsalarmen Safemate (bildet) som med lokaliseringsteknologi bidrar til at pårørende har god oversikt over hvor brukeren befinner seg og på den måten kan bidra til å avlaste helsepersonell.

9. Dårlig koordinering av tjenester.

Hjemmetjenesten er bare én del av et større puslespill i helse-Norge. Pasienter og beboere har ofte kontakt med fastlegen, sykehus, spesialisthelsetjenesten og andre kommunale aktører. Når informasjonsflyten ikke er god nok, kan det føre til misforståelser, dobbeltarbeid og dårligere oppfølging av brukeren. Digitale løsninger som samler informasjon og legger til rette for deling på tvers av nivåer, gjør det enklere å gi helhetlig og sømløs oppfølging.

10. Manglende oversikt og informasjonsflyt.

Hjemmetjenesten håndterer store mengder informasjon hver dag, og uten gode systemer kan viktige opplysninger forsvinne. Når informasjon ikke deles effektivt, svekkes kvaliteten og ansatte får ekstraarbeid. Digitale løsninger bidrar til å sikre at alle involverte har tilgang til oppdatert informasjon, noe som gjør det enklere å gi trygg og helhetlig omsorg. Ett eksempel er Sensios åpne plattform med digitalt tilsyn via multisensoren RoomMate (bildet), der kommunen får én alarmkjede, én oversikt og én datalinje mellom hjem og institusjon. Løsningen integrerer via VKP til EPJ slik at hendelser og oppfølging journalføres automatisk.

Oppsummering punkt 4-10

Velferdsteknologi kan frigjøre tid og ressurser gjennom smartere arbeidsprosesser, automatiserte varsler og bedre planlegging. Den bidrar til rask oppdagelse av fall og ulykker, sikrer mer målrettet og behovsbasert tilsyn, særlig om natten, og skaper trygghet for både de som mottar omsorg og deres pårørende. Digitale løsninger gir bedre informasjonsflyt og samhandling på tvers av aktører, samtidig som kommunene oppnår økonomiske gevinster og bedre kvalitet på tjenestene.

Helt til slutt

Stadig flere eldre og demenssyke må i årene fremover motta omsorgstjenester hjemme. Innføring og bruk av velferdsteknologi er åpenbart en del av nøkkelen til å møte denne utviklingen. Med riktig bruk av velferdsteknologi kan kommunene ikke bare møte utfordringene, men skape en tryggere, mer bærekraftig og mer effektiv omsorgstjeneste for fremtiden.